Gyldendal fylte 100 år i 2025. Norges største bokkonsern ble stiftet i 1925 etter "hjemkjøpet", der norske forfatterrettigheter ble kjøpt fra det danske forlaget Gyldendal i København. Her kan du lese mer om vår spennende historie.
Fra 1770 i København
Gyldendals eldste historie strekker seg helt tilbake til 1770, da den 28 år gamle Søren Gyldendal etablerte seg som bokhandler i København. Blant de forfatterne som snart oppsøkte ham for å få gitt ut bøker, var medlemmene av Det norske Selskab, som ble gitt ut i en diktsamling allerede i 1775. Gyldendalske Boghandel i København er Nordens eldste forlagshus, etablert i 1770, og er i dag Danmarks ledende forlagshus.
Hjemkjøpet i 1925
Gyldendals moderne historie begynner 1. januar 1925 med etableringen av Gyldendal Norsk Forlag AS. Det nyetablerte forlaget var basert på kjøpet av det norske kontoret til det danske forlagshuset Gyldendalske Boghandel.
Med dette fulgte forlagsrettighetene til de norske dikterne som under «det moderne gjennombruddet» i nordisk litteratur på 1870- og 1880-tallet ble utgitt på det danske Gyldendal. Blant dem ruvet «de fire store» – Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. Dessuten forfattere som Amalie Skram, Sigbjørn Obstfelder og Ivar Aasen.
I arbeidet med å reise aksjekapital til det som i offentligheten i 1924 ble omtalt som "hjemkjøpet", spilte forfatterne Knut Hamsun og Johan Bojer avgjørende roller. Nobelprisvinneren Knut Hamsun ble det norske Gyldendals første hovedaksjonær. I tiårene som fulgte, ble virksomheten sterkt utvidet til å omfatte alle deler av bokforleggeriet, samt utgivelse av blader og bokbinderi. Disse to siste virksomhetene ble senere solgt og avviklet.
Et bokkonsern i 2000
Gyldendals virksomhet ble konsentrert om bokbransjen med nye satsinger innen bokklubb fra 1961, logistikk og distribusjon fra 1964, og fra 1999 bokhandel (ARK Bokhandel). Fra 1. januar 2000 ble selskapet omdannet til et bokkonsern under navnet Gyldendal ASA. Fra samme dato ble forlagsvirksomheten skilt ut i et nytt, heleid datterselskap i konsernet Gyldendal.
Forlagsvirksomheten viderefører det historiske navnet Gyldendal Norsk Forlag. Gyldendal ASAs heleide virksomheter er ARK Bokhandel AS, Forlagssentralen AS og Gyldendal Norsk Forlag AS. Gå til www.gyldendalasa.no for full oversikt over forlagsvirksomhetene.
Gyldendalhuset
Gyldendalhuset ligger på Sehesteds plass i Oslo, vis à vis Det norske Teatret, den lille plassen med fontenen mellom Kristian IVs gate og Kristian Augusts gate.
Gyldendal opprettet kontorer i Universitetsgaten 16 i 1912, kjøpte Sehesteds gate 4 i 1969 og flyttet hovedinngangen til Sehesteds plass i 1983. I 2005 startet arbeidene med å rive hele bygningsmassen mellom Universitetsgaten og Sehesteds plass, og det nye huset, tegnet av Sverre Fehn, sto ferdig i november 2007.
Den store Ibsenhallen er det sentrale rommet i Gyldendalhuset. Det skulpturelle overlyset siver inn i bygget i forskjellige vinkler gjennom de skråstilte takpyramidene. Rundt på alle sider ligger åpne galleri fra kontorarealene ut mot det store rommet. Runde søyler bærer kontorfløyene og løfter de skrå dekkekonstruksjonene ut mot lyset. På toppen bærer søylene takkonstruksjonen, formet av 18 pyramider i varierende størrelse og skiftende retninger, i en ribbekonstruksjon av lys betong.
Materialbruken i huset domineres av lys, eksponert betong, teglstein, eik og glass. Hovedkonstruksjonen er av plasstøpt betong, hvit Aalborg-sement med lokalt tilslag. At betongen er eksponert betyr at den verken er pusset eller malt etter at forskalingen er fjernet. I stedet består dekorasjonene av staghull og støpeskjøter som står igjen som spor av arbeidet som er gjort - såkalt "ærlig" materialbruk, som var typisk for brutalismen, en retning i modernistisk arkitektur som Fehn er en av representantene for.
Sverre Fehn (1924-2009) var Norges fremste arkitekt og den første nordiske mottaker av Pritzker-prisen (1997). Hans gjennombrudd var utstillingspaviljonger i Brussel og Venezia, og sentrale norske prosjekter er Storhamarlåven, Bremuseet, Ivar Aasen-tunet, Villa Schreiner og Villa Busk. Som professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo i 24 år preget han en hel generasjon norske arkitekter. Han avsluttet sitt virke med to prosjekter i Oslo, Arkitekturmuseet og Gyldendalhuset, som begge er i ferd med å bli en del av den norske arkitekturkanon.
