Fluktens nødvendige blindveier

Helen er musiker og kom til Norge som flyktning da hun var barn, Svend arbeider i politiet. Hvert år tilbringer de to de samme tre døgnene i august på et hotell i en by ved Skagerakkysten. Det er et forhold som har vart i elleve år, et forhold preget av flyktighet og bestandighet. Mot et bakteppe av flyktningkrisen som preger vår tid, beskriver Fluktens nødvendige blindveier både kjærlighetens uransakelige veier og det å være på flukt, å leve fordekt. Og hvordan de roller vi trer inn i, villet eller av tilfeldighet, legger føringer for våre valg og hvilke retninger livet tar.

Med sin uforlignelige, økonomiske fortellerstil viser Øystein Lønn i denne romanen nok en gang hvordan han evner å skrive seg inn i sin samtid og gi et innsiktsfullt bilde av det mangslungne psykologiske spillet mellom mennesker.

Sagt om boken:

"Ut av språkets rytme, de gjentakende temaene og de brutte setningene - og, enda mer, ut av den brutte meningen - trer en fortelling om å leve fordekt fram. I det lille og i det store. Det er en fortelling om sjalusi, lyst og lengsel i en liten verden. Og en fortelling om å være fremmed og utsatt i en stor verden. Om at flukt er historiens opphav."
Torborg Igland, Fædrelandsvennen

"Stilen er økonomisk og finslepen til det perfeksjonerte. Overflødigheter finnes ikke. Tvert om tar det ufortalte og usagte stor plass i romanen. (...) Samtidig er romanen tydelig som samfunnskommentar. Som før knytter Lønn en eksistensiell og politisk tematikk sammen. Det handler om enkeltmennesket, og det handler om vår egen tid."
Maya Troberg Djuve, Dagbladet

"Med Fluktens nødvendige blindveier viser han hvor tro han har vært mot seg selv som forfatter gjennom et halvt århundre. Det lønnske er på plass, kanskje enda mer intimt nå, stilen med renheten og skjønnheten som vi nyter, men som likevel ender i en opplevelse av at vi ikke har det bra, men at vi har lest noe bra. Det er gode mennesker her, men holder det? Øystein Lønn behager oss, og han forstyrrer oss, fortsatt."
Finn Skårderud, Aftenposten

"Fluktens nødvendige blindveier har replikkvekslinger fulle av luft og resignert lidenskap. Den kan leses som en advarende skildring av et Norge i endring, om mennesker på flukt, også fra seg selv, og fra en hverdag som: «fortonet seg som ei sørpe av tid med små, terpede avbrytelser uten annen hensikt enn å underholde». For å si det med Lønn."
Terje Eidsvåg, Adresseavisen

"Fortelleren finter, antyder og unnviker i stedet for å la en rød handlingstråd slynge seg friksjonsfritt gjennom teksten fra begynnelse til slutt. Det meste virker glupt tenkt, virtuost turnert i en nedslipt, cool roman som toner ut i moll, med orda 'Det meste ville forbli usagt'."
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

"Men under det perfekt koreograferte livet er det altså eitkvart anna som skjer, og som forfattaren berre syner fram, så vidt, som eit mogleg faktum. Det høver med stilen elles, der alt er fastlagt, og såleis lyt ein seia at romanen er gjennomtenkt og skriven med musikalitet og kjensle for dei finaste nyansar."
Odd W. Surén, Dag og Tid

"Det er stadig en fryd å lese Lønns fint tilskårne setninger og velformede scener. (...) Til Lønns 80-årsdag kommer også novelleutvalget Lønns metode, som kan være et bra sted å starte feiringen. Men hans presise betraktninger gjør årets roman til en av vårens sentrale norske bøker."
Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv