Søk
Sår og vakker roman fra en stor stilist.
Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden.
Der gresshoppen aldri syngerer en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger – og om stor, stor kjærlighet.
Holmås kan sin kulturhistorie og spenner opp et bredt lerret fra en tid og et landskap, miljø og mennesker som ikke akkurat er overrepresentert i norsk samtidslitteratur. Og han gjør det godt.
Jan Nyberg, BOK365Viktig fortelling om å være hørselshemmet i Norge.
Fartein Horgar, AdresseavisenRomaner er først og fremst formidling av historier og Stig Holmås er en historieforteller av rang … «Der gresshoppen aldri synger» er en slik bok. […] En sterk, svært sterk, historie som river og sliter i en. […] Historien er så viktig at fra meg får den en klokkeren femmer.
Ove Mellingen, TelemarksavisaHolmås er en dreven forteller som allvitende vandrer inn og ut av ulike blikkpunkt og perspektiver, veksler mellom høyt og lavt, episk og episodisk, det lyriske og det eventyraktige, anakronismer og en bevisst bruk av klisjeer, og i den løpende prosa, dialogene og brevvekslingene mellom romanpersonene legger seg tett på datidens språk og stil. (…) Det er godt gjort. Holmås får sagt mye forstandig om utenforskap og ensomhet, fordommer, ung kjærlighet, sorg og svik.
Sigurd Jensen, Stavanger Aftenblad