Søk
Elegant, sylskarp roman fra Anne Oterholm
En middelaldrende mann ligger våken i en stor seng i Texas, fanget i sine egne kvernende tanker. Kona har forlatt ham, men det er ikke det som plager ham. Han har mer enn nok med businessen han har bygd opp, reisen han akkurat har vært på i hjemlandet Norge, og ikke minst yngstedatteren, hans øyensten. Men jo mer han kverner, jo mer hisser han seg opp: over alle som skuffer ham, den åndsforlatte ekskona, den kristne eldstedatteren og etter hvert som formiddagen skrider frem, den nye kompisen fra Oslo og alle som ikke forstår seg på forretninger og det som er viktig i livet.
Avdrift er en sylskarp, elegant og urovekkende skildring av en selvrettferdig mann med mer av livet bak seg enn foran seg.
Avdrift er en skarp og elegant oppvisning i litterære virkemidler. […] Anne Oterholm viser seg som en mester i bruk av ufiltrerte tankestrømmer der følelsene kan dryppe ut i små porsjoner. […] Det er en fascinerende virkningsfull form for litterært håndverk Anne Oterholm bedriver.
Turid Larsen, Dagsavisen… det er noe underlig ved denne mannen som Anne Oterholm har skapt på svært grundig og velskrevet vis. Ja, hun skriver overmåte godt.
Mia Bull-Gundersen, Bok365Anne Oterholm opnar ein spegelsal av eit tolkingsrom […] Oterholm demonstrerer som alltid ein imponerande litterær teknikk som krev intens merksemd av lesaren […] God skjønnlitteratur formidlar meining på fleire nivå, og her briljerer Oterholm.
Merete Røsvik, KlassekampenAnne Oterholms nye roman er en studie i den bitre mannens psykologi. Er det lov å le litt av ham? […] Forakten hans skjuler kanskje sårbarhet; samtidig dirrer det noe truende like under ordene på sida. […] en skarp psykologisk studie som utfordrer falske ideer om hva det vil si å være en høyverdimann.
Sigrid Strømmen, Vårt LandDen slåande mangelen på sjølvinnsikt hjå romanpersonane til Anne Oterholm er ei gåvepakke til lesaren. […] I dette kammerspelet spelar rytme, frekvens, avbrot, samanstillingar, kort sagt komposisjonen ei forbløffande stor rolle. […] Og så skjer det ein slags alkymistisk prosess, der dei isolert sett ganske trivielle delane blir til edel litteratur. Lesaren, framleis i nettet, opplever at det uhyre velkomponerte romanuniverset krengar, at det ikkje finst noko eller nokon der som tek på seg å vere moralsk instans. […] Vi er vikla inn i eksistensielle grunnspørsmål. Slikt skaper ikkje kos og hygge, men Oterholm skal ta takk for at ho tek oss dit på denne heilt spesielle og ja, forbløffande måten, igjen.
Marta Norheim, MorgenbladetDet er ein eigenarta fridom i denne teksten, og det kjem av at han er så munnleg og direkte. […] Oterholm syner eit stort repertoar i denne romanen, ho tek alt på strak arm og språket er føyeleg, det ser så leikande lett ut, og truleg kunne romanen ha halde fram i det uendelege. […] Anne Oterholm har kort og godt skrive ein ypparleg roman om ein litt utriveleg person, ein som har gjort det godt, men som ikkje er særleg god.
Odd W. Surén, Dag og Tid