Søk
Hva får man hvis en av antikkens mest raffinerte forfattere er nødt til å skrive et grotesk og obskønt drama? Satyrspillet Kyklopen av Evripides (ca. 480-406 f.Kr.), er et eksempel på dette. Under dramafestivalene i Athen bidro tragediedikterne med tre tragedier og ett satyrspill hver. Selv om en fjerdedel av deres produksjon derfor var satyrspill, er bare dette ene bevart, som her foreligger på norsk for første gang. Handlingen i Kyklopen er tatt fra den episoden i Homers Odysseen hvor Odyssevs og mannskapet hans, på vei hjem fra trojanerkrigen, blir fanget av et enøyd monster, en kyklop. Når kyklopen begynner å spise opp en etter en fra mannskapet, må Odyssevs bruke sin kløkt for å finne en utvei. Selv om handlingen er grotesk, har Evripides’ språk en like høy poetisk stil som vi finner i tragediene hans. Under den mørke, snodige humoren, ligger det en alvorlig tematikk, kontrasten mellom sivilisasjonen og ødemarkas ville og amoralske råskap.
Inngår i serien Kanon. Antikkens litteratur på norsk.
Boka er gjendiktet fra gammelgresk av Robert Emil Berge.
Omsetjaren Robert Emil Berge er både ekspert på klassisk drama og ein erfaren teaterpraktikar, både som skodespelar og instruktør. Denne teoretiske og praktiske kompetansen hans bidreg til å gjere både presentasjonen og omsetjinga av Kyklopen til lesbar, og vil eg også meine, spelbar dramatekst i dag, over tjuefire hundreår etter uroppføringa. Det er ei bragd.
Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land