Vi lider av sol, vi lider av regn

Et mer fininnstilt blikk for de urbane detaljer og virkningene de har, vil man vanskelig finne i norsk samtidslitteratur. … det finnes så mange taktile og levende skildringer. Særlig vil jeg trekke fram en tekst der jeg-personen rydder ut av leiligheten til sin nylig avdøde grandonkel på Bøler; alle objektene som representerer et menneskeliv, objektene som smuldrer til ingenting. Det er sterk lesning, og oppleves som et høydepunkt i en bok med språklig overskudd og distinkt personlighet.

Medrivende om tagging, kunst og botanikk. «Vi lider av sol, vi lider av regn» trekker leseren med fra tunnel-tagging, via Nasjonalgalleriet til kunstopplevelser i Oslo-gatene. … Observasjonene er skarpe og givende, vel formulert. … boka er svært leseverdig, full av menneskelig observasjon, refleksjon og glede ved kunnskapen

Vi lever våre liv omgitt av vegger, transportmidler, parker og offentlig kunst. Enkelte deler av våre omgivelser har vi et aktivt forhold til: Vi setter pris på en fasadefarge, en gates utsikt, en inngangsdør til en barndomsvenn. Likevel er det store deler av våre omgivelser som går oss hus forbi: Vi har ingen konnotasjoner å trekke. I sin nyeste roman åpner Lars Mørch Finborud opp stadig nye detaljer av Oslo som vi kan rette oppmerksomheten vår mot, der han trekker fram de utallige trådene som inngår i en by. … denne sammenblandingen mellom mennesker, by og historie gjør andre romaner som kun bruker Oslo som et bakteppe til skamme. … Slik blir Finboruds roman en bok som viser vekst og forfall i by, natur og mennesker. Hele tiden arbeider romanen med å gi omgivelsene tyngde ved å utvide vår kunnskap om dem, om det er snakk om blomster, skulpturer, tidligere beboere av en bygård eller fortellerens egne stedsspesifikke minner. Slike vidtfavnende og sirklende tekster blir det god lesning av.