Søk
En overskuddspreget roman om sexleketøy og kommunesammenslåing.
I fylkeskommunen forventa du å bli avmagra som kjønnsvesen tidlig i livet fordi du skulle være preppa for en tilværelse som møtedeltaker og referent, med den utvaska følelsen i underlivet som fulgte med all sittinga på harde møtestoler, og de litt grillpølseaktige ereksjonene som kom som en konsekvens av det. Det var ikke noe å henge seg opp i. Det var et liv, og det fantes andre områder der du kunne utmerke deg.
Ingen i Vågheim hadde ventet at Arnstein Lunde skulle bli storimportør av sexleketøy – aller minst Arnstein selv. Men en dag får han ved en feiltakelse en større forsending dildoer til sin nettbutikk fiskogelektro.no. For Arnstein er det verdt et forsøk. Han markedsfører feilforsendelsen under merkelappen «Morokroken», og de selges unna i et tempo han hittil ikke har sett maken til.
Arnstein er en grunnleggende anonym mann fra Lørenskog, som har tilbrakt halve livet i den lille sunnmørsbygda som motvillig er slått sammen med Ålesund. Både bygda og Arnstein er på vei nedforbakke, og nå truer kona Lindis med å forlate dem begge. Det haster for Arnstein å gjenoppfinne seg selv. Om det så er et dildoutsalg som skal til.
Underliv er en roman om kommunesammenslåingsreformen og fallende testosteronnivå. Om å oppdage, midtveis i livet, at den man har blitt, er en annen enn den man vil være.
Vatne har på et radikalt og billedrikt bokmål – jeg rødma som en gravenstein i septembersola – skrevet en friskt fabulerende og frekt reflekterende, overskuddspreget og handlingsdrevet roman. Men selv om forfatteren tilsynelatende ikke har andre ambisjoner enn smått satirisk å underholde leseren, som jo også er en kunst, og han med språklig driv og virtuositet påfører leseren stadige latterkuler, er her også agg og slagg knyttet til bygd og by og samfunnsutvikling, og en innsikt i mannlig midtlivskrise, som gir teksten en dypere dimensjon og et underliggende alvor som strekker seg ut over den rene komedien.
Sigmund Jensen, Stavanger AftenbladDet er fornøyelig å følge Arnstein oppvåkning. Forholdet til kona er også bra skildret. Bygdesamfunnet kan forfatteren åpenbart mye om. (...) Sannsynligvis har forfatter Bjørn Vatne hatt mye moro av å skrive denne boka. (...) Jeg humra over mange beskrivelser og formuleringer, men samtidig: «Underliv» sier noe viktig om en mannlig midtlivskrise i en liten sunnmørsbygd. Og forholdet mellom Arnstein og Lindis kan mange lære noe av.
Jan Øyvind Helgesen, NettavisenVatne har alltid vært vittig, men med Underliv har en ny energi kommet inn i forfatterskapet. Denne gang ler jeg, og får stadig lyst til lese høyt fra romanen, for liksom å smake på språket, som oser av lystbetont overskudd.
Marius Emanuelsen, VinduetVatnes språk er et effektivt potensmiddel for norsk litteratur (... Det er) noe ekstremt opplivende ved det verbale kjekkaseriet til Vatne, som for meg er mer verdt enn hundre sensible samtidsforfatteres eksperimenter med å finne opp et nytt litterært språk. Det er fullt mulig at «mannlig overgangsalder» hos undertegnede arter seg som en ny pubertal fase, men det er sjelden jeg ler så godt som her.
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen