Søk
«Strålende historisk roman. (…) Romanen peker seg ut som en av høstens beste norske.» Susanne Hedemann Hjorth, Dagens Næringsliv.
Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden.
I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.
Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.
Praktfull historisk roman.
Stein Roll, Adresseavisen
Han skriver om søsterklokker i sølv, men det kan godt tenkes Lars Mytting har lagt selve gullegget med sin nye roman. Forfatteren er på hugget fra første setning og slipper aldri taket på leseren.
Arne Hugo Stølan, VGSøsterklokkene er spennende. En skikkelig pageturner.
Cathrine Loraas Møystad, ØstlendingenSanselig og systematisk om et bygdesagn, sjalusi og sorg.
Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladLars Myttings historiske roman er fengende og medrivende. (…) Med Myttings kraftfulle fortellerstil, godt sammenskrudde beretning og detaljkunnskap om snekring, fisking og stavkirker, er det grunn til å tro at han også denne gangen vil nå mange lesere.
Marius Wulfsberg, DagbladetNår Lars Mytting bruker sin fortellerkløkt og historiekunnskap er det lett å la seg begeistre.
Gunn Magni Galaaen, Trønder-avisaJa, det er en nydelig fortelling Lars Mytting gir oss. Her er bygdehistorie, dramatikk, sagn, overtro og kjærlighet. Mytting viste i sin forrige roman, Svøm med dem som drukner, at han kan klekke ut mesterlige plot og praktfulle karakterer. I Søsterklokkene gjør han det igjen. (…) Lars Mytting har skrevet nok en vinner. Søsterklokkene kommer til å høres gjennom hele bokhøsten og langt inn i julen. Trolig enda lenger også.
Atle Nielsen, Bok365Strålende historisk roman. (…) Mytting lykkes med tidsbildet fordi han går tett på personenes konkrete livsverden hvor skikker, overlevelsesteknikk, dramatikk, livsvisdom og overtro er forankret. (…) Romanen peker seg ut som en av høstens beste norske. Den kan komme til å danne høye fjell i bokhandler og dollartegn i øynene på flere.
Susanne Hedemann Hjorth, Dagens NæringslivSøsterklokkene er ein mektig historisk roman som ber i seg alle element av realisme og romantikk, truverdig ned i minste detalj og formidla i eit klart og reint språk som også tar opp i seg element frå Myttings eigen dialekt. Det er berre å gi seg over og la seg forføre av ei storfelt forteljing som kanskje er smartare enn både forfattaren og lesaren. Betre attest kan ingen forfattar vente seg.
Oddmund Hagen, Dag og TidLars Myttings utsøkte sanselighet er intakt (…)Han er en god forteller, skriver medrivende, oppfinnsomt og klart. På sitt beste har han en utsøkt sanselighet i språket sitt, noe som vitner om en fysisk fundert kjennskap til svært mange av verdens ting og fenomener.
Preben Jordal, AftenpostenSom i førre bok imponerer Mytting med den gode skildringa av handverk og materiale, der språket blir taktilt, så du kjenner den kalde kyrkjebenken eller den varme steinhella. […] Vi håpar dette berre er starten, og at klangen av klokkene ringer vidare som trilogi.
Guro Vollen, DølenFargerikt flettverk av forteljingar. (…) Lars Mytting har skrive ein smart og spennande historisk roman. (…) Det som gjer Søsterklokkene til ein uvanleg god roman, er at dramatikken er knytt til liv og levemåte i fortid og i samtid.
Marta Norheim, NRKLike in his last novel, Mytting impresses with his deft descriptions of crafts and materials, his prose becoming tactile, allowing the reader to feel the freezing church pew or the warm, flat stone. […] We hope that this is only the beginning, that the chime of the bells will carry a whole trilogy.
Dølen