Søk
Dette er en samling historier med et felles sentrum og utgangspunkt: den gamle haven og det hvite huset der bokens jeg-person,en aldrende forfatter, opplevde barndommens og ungdommens solfylte somre. Huset og haven, tilsynelatende uforandret, er blitt en del av hans indre landskap, og som rekvisitter i et gammelt teater hentes erfaringer og mennesker ut på scenen. Konfrontert med slutten, må han tenke på Picassos ord: "Kunstnerens hånd er som matadoerns hånd. Dreper for å skape en sannere virkelighet." Spørsmålet er om man kan leve med den.