I en og samme person

I denne romanen vender John Irving for alvor tilbake til temaet seksualitet, som var så tydelig i hans tidligere bøker, blant annet i Garps bok, Irvings gjennombrudd til det helt store publikummet. Dette er en tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn, men også en roman som tar pulsen på siste halvdel av forrige århundre. Dette er en politisk roman, om et ømtålig emne, slik også Siderhusreglene var, og en hudløs og grusom bok, fra et utsatt miljø, men også tidvis burlesk og morsom.Og det er en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk småby, men også en bok om Ibsen og Shakespeare, og annen europeisk litteratur. John Irving er en mester til å fremkalle bisarre karakterer og integrere dem i fortellingene, slik han gjør når leseren her møter en norsk, depressiv teaterinstruktør.

«I en og samme person er et tett befolket og rikt innredet byggverk av en roman.Et verk med mange rom og en lett kaotisk blanding av losjerende. Akkurat slik en Irving-roman av beste merke skal være. ... En roman som bør fryde alle gamle fans og forhåpentligvis også gi forfatteren mange nye lesere.»
Sindre Hovdenakk, VG

«No matter what its flaws, there’s a talent at work in this brave new novel that – as Prospero said – «frees all faults.»
Ron Charles, Fiction Editor i Washington Post

«I en og samme person er en viktig roman i den forstand at den skriver frem en toleranse for folk som er annerledes. John Irving, som tidligere har skrevet romaner som Garps bok, Siderhusreglene og En bønn for Owen Meany har en stor vilje til å løfte frem mennesker som skiller seg ut. Og han fremmer en tydelig kritikk mot persident Reagen, som i løpet av sin presidentperiode gjorde fint lite for å bekjempe aids-epidemien som tok livet av så mange homofile i USA på 1980-tallet.»

Anne Katrine Straume, NRK

Se intervju:

Siste bok på norsk: Siste natt i Twisted River (2010)

«A profound truth is arrived at in these pages. It is Irving at his most daring, at his most ambitious. It is America and American writing, both at their very best.»
Abraham Verghese, forfatter av verdenssuksessen Alene sammen (Cutting for Stone) og My Own Country

"I en og samme person" er en viktig roman i den forstand at den skriver frem en toleranse for folk som er annerledes. John Irving, som tidligere har skrevet romaner som "Garps bok", "Siderhusreglene" og "En bønn for Owen Meany" har en stor vilje til å løfte frem mennesker som skiller seg ut. Og han fremmer en tydelig kritikk mot persident Reagen, som i løpet av sin presidentperiode gjorde fint lite for å bekjempe aids-epidemien som tok livet av så mange homofile i USA på 1980-tallet."

Anne Katrine Straume, NRK

«Boken er mesterlig skrevet som alltid av Irving. Han har en skriveteknikk som fører deg frem og tilbake i tidslinjen i historien. Han gir akkurat passe `drypp` av noe som vil skje i fremtiden uten at du taper sammenhengen av syne. Boka minner om Hotel New Hampshire i sin abnormalitet».

Inger Marie Ellingsen, Sandefjords Blad

«Jeg synes I en og samme person innfrir forventningene i større grad enn flere av de siste bøkene hans. Irving klarer å fortelle, å utfordre, overraske, og lesningen bød på både smil og tåretørk. Og et aldri så lite vemod over å komme til slutten og aldri lese denne boka for første gang mer.»

Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad

Fantastisk anmeldelse i New York Times Book Review 11. mai 2012 av forfatteren Jeanette Winterson,

"Ah well. You can’t have everything in one book. In One Person gives a lot. It’s funny, as you would expect. It’s risky in what it exposes. Billy the boy, cast as the ungendered sprite Ariel in The Tempest, returns as a man to direct Romeo and Juliet – an unswervingly heterosexual play, except of course that in Shakespeare’s day Juliet would have been played by a boy. ‘Nymph’ Kittridge used to call Billy. (P422)
Now Billy turns to the dead Kittridge’s angry searching son, who accuses Billy at 68 of being not ‘natural’ not ‘normal’. Billy’s reply? ‘ Don’t make me a category before you get to know me.’ (P427)
Tolerance, in a John Irving novel is not about anything goes; it’s what happens when we face our own desires honestly, whether we act on them or not."

Review published in New York Times May 5 2012.

http://bit.ly/IRyzlT

"Irving is not a novelist who enjoys loose ends and he ties up each of his plot strands here one by one until they form a satisfying pattern. His novel is many things – a little slice of cruel history precisely told, a kind of back-to-front mystery in which veils of deception and self-deception are lifted one by one, a sort of love story in which love rarely travels in the directions you imagined. Most of all, though, it is another of this writer's bold hymns to individuality, to the great American quest of self-discovery; even Donna, or Don, one of Billy's transvestite lovers, is at a loss to define the
protagonist of Irving's novel at one point: "You're not like anyone else, Billy – that's what's the matter with you," she says in a moment of whispered pillow talk. As we have already come to realise, Billy is not alone in that particular affliction. As the book triumphantly suggests, difference is one problem shared by everybody."
Tim Adams, The Guardian

"The very end of the story, however, is more hopeful. Alas, probably too hopeful, infused with the triumphalism of a very special transgendered
episode of “Glee.” Young Billy once claimed that Shakespeare should have stopped “The Tempest” before the epilogue; Irving should have taken that
advice. But these are things we can argue about after you’ve read “In One Person,” which you should, particularly as the country lines up for another
electoral battle over sexual freedom. No matter what its flaws, there’s a talent at work in this brave new novel that — as Prospero said — “frees all
faults.”"
Ron Charles, The Washington Post

“This tender exploration of nascent desire, of love and loss, manages to be sweeping, brilliant, political, provocative, tragic, and funny—it is precisely the kind of astonishing alchemy we associate with a John Irving novel. The unfolding of the AIDS epidemic in the United States in the ’80s was the defining moment for me as a physician. With my patients’ deaths, almost always occurring in the prime of life, I would find myself cataloging the other losses—namely, what these people might have offered society had they lived the full measure of their days: their art, their literature, the children they might have raised. In One Person is the novel that for me will define that era. A profound truth is arrived at in these pages. It is Irving at his most daring, at his most ambitious. It is America and American writing, both at their very best.”

—Abraham Verghese, author of Cutting for Stone and My Own Country

“In One Person is a novel that makes you proud to be human. It is a book that not only accepts but also loves our differences. From the beginning of his career, Irving has always cherished our peculiarities—in a fierce, not a saccharine, way. Now he has extended his sympathies—and ours—still further into areas that even the misfits eschew. Anthropologists say that the interstitial—whatever lies between two familiar opposites—is usually declared either taboo or sacred. John Irving in this magnificent novel—his best and most passionate since The World According to Garp—has sacralized what lies between polarizing genders and orientations. And have I mentioned it is also a gripping page-turner and a beautifully constructed work of art?”

—Edmund White, author of City Boy and Genet: A Biography