Søk
En vital og underfundig bok om syv avdøde forfattere – og om det udødelige.
I Flyktning i paradis. Scener fra syv dødssteder blir leseren tatt med til endestasjonen i syv forfatteres liv, til stedet de døde – mer eller mindre dramatisk – mellom 1901 og 2001: Dagny Juel, August Strindberg, Edith Södergran, Franz Kafka, Stefan Zweig, Karen Blixen og Tove Jansson.
De som står disse forfatterne nærmest, er deres egne litterære karakterer. De kommer fra skuespill, romaner, noveller og dikt. De eldes ikke, dør ikke. De minner om spøkelser der de våker over sin forfatters dødssted, enten de befinner seg på en balkong i Tbilisi, et nedlagt sanatorium eller i den brasilianske tropeskogen.
Vi møter karakterene i nyere tid, lenge etter forfatterens død, deriblant en landsens lege, russisk flyktning og ei hufse. Når de beveger seg i forfatternes fotspor, vokser scenene fram – dødsscener og livsscener. Hvilke spor, hvilke fortellinger er igjen?
[Flyktning i paradis] har sakprosaens opplysende kvaliteter, og gir innganger til et utvalg forfattere, steder og historier. Samtidig har den fiksjonens evne til å utvide horisonter, både hos leseren og i formens sjølrefleksivitet.
Sigrid Elise Strømmen, Vårt LandÅ gå inn i ein forfattarskap gjennom fiktive karakterar er eit nokså uvanleg grep, men hos Halvorsen fungerer det svært godt.
Oddmund Hagen, Dag og TidDet åpner seg avgrunner man sjelden ser i norsk prosa.
Tom Egil Hverven, KlassekampenHalvorsen tar oss med til utvalgte forfatteres utgang fra tiden, i tekster som handler vel så mye om hva som blir igjen etter en skrivende. På finurlig vis lar hun nemlig for fatternes overlevende, deres litterære personer, føre ordet.
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet