Død og oppstandelse

Remi sørger over Odas død. Samtidig finner han trøst i at tankene og følelsene hennes fremdeles eksisterer. Norske forskere mener nemlig at de sitter med nøkkelen til den menneskelige bevisstheten, og Oda har meldt seg som forsøkskanin. Remi har faktisk en kopi av henne selv, i en liten beholder i kjøleskapet.

Alt håp forsvinner da forskningsprosjektet blir lagt på is. Men en dag da alt ser svart ut, får han en tekstmelding med et forstyrret rop om hjelp. Den kommer fra Odas nummer.

I fortvilelse over å ikke bli trodd setter Remi i gang sitt eget arbeid for å vekke til live kvinnen han elsker. Det blir et prosjekt som balanserer ustøtt mellom vanvidd, kunst og vitenskap.

Bevisstheten er fremdeles en gåte for vitenskapen. Hva består den egentlig av? Finnes det en sjel? Og kan man fange og gjenskape essensen av et menneske?

Om romanen:

«Hvis man ser for seg at Jan Kjærstad – som den gale professoren på et slags litteraturgenetisk forskningssenter – kunne crispr-klippe seg frem til en idealroman, så er det overhodet ikke usannsynlig at akkurat Bjørn Vatnes Død og oppstandelse var det som oppsto i den litterære petriskålen.»
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

«Det er nokså sjelden at norske romanforfattere går inn i slike store og til dels eksentriske idékomplekser med både så stort alvor og så godt humør. Som leser er det vanskelig å ikke bli opplivet.»
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«Nifs historie om kjærleik, død og data [...] Bjørn Vatne har i løpet av kort tid og to bøker etablert seg som ein uvanleg interessant forfattar med evne til å finne romanstoff i aktuelle spørsmål som nett-troll, overvaking og spenninga mellom demokrati og upopulære klimatiltak. I årets bok driv han prosjektet vidare, ved å vise ei løysing på det ytste spørsmålet: Døden.»
Martha Norheim, NRK

«Fra første side er det tydelig at Vatne mestrer sci-fi-sjangeren, noe han allerede har demonstrert med sin prisbelønte Nullingen av Paul Abel»
Aksel Rogstad, Universitas