Søk
Ny, sterk diktsamling fra Sarah Selmer.
«jeg husker at du snakket over deg. jeg husker at du avbrøt og ville for mye. på slutten av 1800-tallet: kortlivede, reaksjonære regjeringer. når kommer havet? kommer bølgene hit? se på fortauet: asfalten revner. se på trafikklysene: de blinker i en ujevn rytme. slik løvet faller og folk faller fra. mens nervetråder styrer muskler, kjertler, fra organ til organ. noen sier: hjertet ditt er et intrikat system som rommer hele universet.»
I sin sjette diktsamling skildrer den kritikerroste poeten Sarah Selmer en byvandring i Spanias hovedstad. Oppmerksomme observasjoner av bybildet krysses med personlig tapsopplevelse og storpolitisk historie. Parker, katedraler og kvartaler bærer minner om maktkamp og vold, ideologier og kongedømmer i krig. Mens regimer kommer og går, beveger dikterjeget seg i en sirkel gjennom byen, fra bydel til bydel, med fokuset rettet like mye utover som innover – og går inn i en poetisk dialog med forfattere som Georg Johannesen, Federico García Lorca, Alejandra Pizarnik, Dulce María Loynaz, Rolf Jacobsen, Kristin Berget og Casper André Lugg.
Det er denne erfaringa av å svinge mellom andres og egen livsintensitet Sarah Selmer skriver fram, med Madrid som utgangspunkt (…) Du tenker på historien, på verden, på Gud, Satan og tidens råtne tann, samtidig som savn, sorg og nevroser kicker som beaten på Blå når du egentlig ikke vil være der, men danser det av deg rent terapeutisk ut i natta. Sånn skal det være å lese dikt.
William S. Mørch, Natt&DagBlant dei tinga eg har sans for hos Selmer, er at dikta freistar å bryte med individualismens atomistiske ideologi og i staden syner individet som ein avhengig relasjon - at individet er avhengig og usjølvstendig, under press både frå makta og frå kjærleiken og saknet etter eit du. Språket, uansett kor monologisk innovervendt det måtte vere, vender seg alltid utover, mot nokon.
Sindre Ekrheim, Dag og tid