Søk
Historien bak de blodigste og mest dramatiske hendelsene i norsk krigshistorie.
I 1716 lå Fredriksten festning som et fristende bytte for den unge og mektige Karl XII. Svenskekongen møtte uventet hard motstand. Han måtte trekke troppene ned til byen Fredrikshald, der det brøt ut åpen krig med lokalbefolkningen. Totalt måtte nærmere 700 bøte med livet. De lokale satte selv fyr på byen for å jage svenskene ut. To år senere vendte krigerkongen tilbake, nå med en overlegen hærstyrke. Norges skjebne så ut til å være forseglet, inntil Karl XII ble truffet av en kule i tinningen. Dermed tok maktspillet i Norden en ny retning.
Med Norges nøkkel beskriver forfatterne Fredriksten festnings sentrale rolle for Norges uavhengighet – fra bybrannen i 1716 og det politiske spillet om grunnloven i 1814 til unionsoppløsningen i 1905.
I oktober 1718 var alt klart. De grundige forberedelsene var livsviktige. Kongen visste bedre enn noen andre at dette var hans siste sjanse på mange år. Dette var ikke noe populært felttog for de høye offiserene. Norge hadde ingen som helst tiltrekningskraft, der fantes ikke noe rikt bytte, ingen ære å vinne og små utsikter til fornøyelser og behag dersom det skulle bli pauser i krigen. Innsatsen i Norge var ingen meritt internasjonalt for de offiserene som ville gjøre karriere i Europa. Krigstrøttheten var stor i alle samfunnslag. Den franske ambassadøren skrev alt i 1715 til Paris at «så stort er begjæret etter freden at det fins personer som vil ønske den velkommen selv til prisen av kongens død».