Søk
Selv om filosofi alltid har vært forbundet med å tenke over tilværelsen som helhet, med livsanskuelse og store synteser, har filosofien det siste århundre vært mindre opptatt av synteser enn analyser
Analytisk filosofi har vært en sterk bevegelse i kulturlivet, den har tatt opp enkeltspørsmål hver for seg, og særlig samlet seg om klargjøring av begreper, uten å tilstrebe noen helhetlig forståelse. To viktige unntak danner tenkningen til Ernst Cassirer (1874–1945) og Jean-Paul Sartre (1905–1980), som begge frembragte omfattende synteser.
I denne bokens del I viser Dag Østerberg hvordan Cassirers og Sartres tenkning kan berike og beriktige hverandre, slik at det dannes en kritisk situasjonsfilosofi: En syntese hvor Sartres tenkning har sin gyldighet innen «kritiske» grenser, og hvor Cassirers symbolfilosofi utvides med Sartres innsikter i menneskelivets motsetninger og konflikter, dets «dialektikk».
Med dette utgangspunkt gis det i del II et overblikk over en rekke vitenskaper, avgrenset fra hverandre ved hver sin logikk eller forståelsesform. Her er hovedvekten på Cassirers vitenskapsfilosofi.
I del III er hovedvekten på Sartres situerende og dialektiske tenkning: Forståelsesformer som ble beskrevet abstrakt i del II, konkretiseres som deler av «det sosio-materielle handlingsfelt».
Bokens tre deler utgjør en helhet, men hver del lar seg også forstå uavhengig av de andre to.
Les anmeldelse fra Forskerforum her.
Les anmeldelse fra Salongen her, -nettstedet for filosofi og idéhistorie.