Marcel Proust

Proust debuterte i 1896 med Les Plaisirs et les Jours, en samling av noveller, essay og dikt. Den gjorde ingen stor suksess. Proust hadde året før påbegynt romanen Jean Santeuil, som aldri ble ferdig, men utgitt lenge etter hans død, i 1952. Da han la dette arbeidet til side i 1909, begynte han på det som skulle bli hans hovedverk: Á la recherche du temps perdu – På sporet av den tapte tid. Det første bindet kom ut i 1913, men det var først med det tredje at forfatteren fikk internasjonal anerkjennelse. De tre siste bindene ble utgitt etter forfatterens død. Hovedtemaet i Prousts store romanserie er tiden og de virkninger den har på menneskesinnet. Den gir et bredt og nyansert bilde av den franske overklassen og oppløsningstendensene ved århundreskiftet, og skildrer den unge Marcels vei til å bli fortelleren av boka som presenteres. På sporet av den tapte tid er også langt på vei en selvbiografi.

I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur, Veien til Swann, utkom. Denne ble utgitt av Gyldendal i jubileumsåret, og er den første av i alt syv bind. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding. Hun har også skrevet etterord til den første og den siste utgaven.

Marcel Proust ble født i Auteuil ved Paris i 1871. Faren var lege, og moren var fra en rik og kultivert jødisk familie. Etter gymnaset studerte Proust videre til jurist, men han arbeidet bare som det i en kort periode. I stedet nøt han livet i salongene, og skrev artikler for magasiner. Etter morens død og idet han påbegynte sitt store verk, lukket han seg imidlertid mer og mer inne. Marcel Proust var homofil.

En mindre kjent side ved Marcel Proust er som litteraturkritiker. Han begynte ved å omarbeide sakprosaverket Contre Saint-Beuves til en roman, og skulle fortsette med dette prosjektet livet ut. Contre Sainte-Beuve dukket først opp i 1954, og med det fikk verden øynene opp også for Prousts litteraturkritikk. Han fremhever her kunstverkets autonomi, et skarpt skille mellom forfatter og tekst.

Utgivelser
Les Plaisirs et les Jours, 1896
Á la recherche du temps perdu, 1913–27
- Du Côte de chez Swann, 1913
- Á l'ombre des jeunes filles en fleurs,1918
- Le Côte de Guermantes, 1921
- Sodome et Gomorrhe, 1922
- La Prisonnière, 1923
- Albertine disparue, 1925
- Le Temps retrouvé, 1927
Jean Santeuill, 1952

Utgitt på norsk
På sporet av den tapte tid, 1963–92, revidert utgave 2013-2017