Lise Knudsen

Hun hadde frem til da blant annet arbeidet som musikklærer og organist i Nord-Norge, lektor og amanuensis på Vestlandet og vært universitetsstipendiat i sosiologi i Oslo. 
Lise har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom, og skriver også musikk.

Bøker utgitt av Lise Knudsen:

Plastpinner juger ikke (Gyldendal 2018) 
Svartbergets hemmelighet (Tussilago 2016) 
Uten dekning (Tussilago 2013) 
Samtidsdramatikk 2013 (Transit) 
El Dorado (Gyldendal 2009) 
Med plekter i lomma (Gyldendal 2008) 
Svarte vinger, ungdomsroman (Gyldendal 2007)
Maskespill, ungdomsroman (Gyldendal 2005)
Spindelvev, ungdomsroman (Gyldendal 2004)
I snublefart, barnebok (Gyldendal 2003)
Maria og Minotaurus, barnebok (Omnipax 2001)
Maria- snart skolejente (Lydbokforlaget 2001)
Maria og Magnus, barnebok (Gyldendal og Bokklubbens Barn, 2000)
Maria midtimellom (Gyldendal 1999)
Maria - snart skolejente (Gyldendal 1998)
Novemberlys, ungdomsroman (Gyldendal 1994) 

Annet:
Samfunnslære, lærebok, medforfatter (Universitetsforlaget 1995)
Tusensøstrene, musikkspill, 1999
Maria, opplesningsserier i Barnetimen for de minste, (NRK,1999, 2000, 2003, 2004)
Korkunst, dikt om sang i Tone Bianca Dahls bok (Musikkforlaget Cantando 2002)
Körkonst, svensk oversettelse, dikt om sang, (Bo Ejebys Förlag 2003)
Den herlige lukta av neshorn/Strutsefant, cd, musikk og sanger til lydbøkene av Øistein Hølleland (Damm 2002)
Når elefanter gråter/Hilsen fra Stjerna, cd, musikk og sanger til lydbøkene av Øistein Hølleland (Damm og Lydbokforlaget 2003)
Vinci og jeg. Kjenner på barten, cd, musikk og sanger til lydbøkene av Øystein Hølleland, (Lydbokforlaget 2004).
"En som het Inger" cd, musikk til dikt av Inger Hagerup (2005)  

I 2008 ble Svarte vinger oversatt til tysk, og kom ut som Die schwarzen Flügel (Baumhaus Verlag 2008).

Priser:

2007 Språklig samlings litteraturpris

2009 Årets fylkeskunstner

2013 Vinner av Dramatikkfestivalen med skuespillet Etterskrift

Litt om bøkene:

Novemberlys:
Med Novemberlys vender hun tilbake til barndommens landskap i Kongsberg, og skildrer forelskelse, drømmer og skjør identitet hos ei jente på 17 år. Flere anmeldere peker på det poetiske språket og bl.a. Bror von Krogh skriver i Laagendalsposten under overskriften «Innsiktsfull og troverdig bok»:
At boka tar tak i leseren skyldes at Lise Knudsen er en språkøkonom med et konsist, nesten tilhugget språk lar hun oss ta del i Annes liv og tanker Novemberlys er ei ungdomsbok som ikke lefler med leseren, men holder ham ettertenksomt fast i grepet til siste side.

MARIA:
I 1998 kom den første barneboka om Maria ut, MARIA snart skolejente. Eivor Bergum skriver bl.a. slik i Klassekampen under overskriften Maria fantasia: 
«Og Lise Knudsens Maria sjarmerer meg i senk, hun er levende og morsom å bli kjent med, og vil nok oppleves som troverdig av liten og stor. Boka tar opp forhold som er aktuelle i tilværelsen til et førskolebarn - Maria øver seg i å stå på ski, hun har ei løs tann, hun tenker på egget og frøet som blir til et barn og hun ønsker seg søsken.»
I den nesten boka Maria midtimellom (1999) får Maria en bror fra Colombia, han er fire år og heter Raoul. Mye forandrer seg i Marias liv. 
Ola By Rise omtaler det slik i Adresseavisa under overskriften «Enkel og ekte»: 
«Lise Knudsen presenterte Maria for oss første gang i fjor høst. Også da traff hun unge lesere midt i ryggmargen. Hverdagslige beskrivelser av hverdagslige tanker og opplevelser, ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men det er treffende og troverdig, slik at høytlesningsstundene blir de reneste andakter. For Maria gjør som vi voksne har glemt; hun smaker og lukter på verden, og er ikke like opptatt verken av klokka eller det de voksne synes er viktig. Dessuten er det langt fra lett å være skolejente på seks år, og føle at en er midt imellom alt og alle. Anbefales!»

Av disse to første bøkene om Maria er det blitt laget opplesningsserier i Barnetimen for de minste på NRK, med forfatterens musikk og sanger innvevd i historiene om Maria. (Sendt i 1999, 2000, 2003 og 2004.)
Når leserne igjen møter Maria i kjæresteboka Maria og Magnus (2000) har hun blitt tre år eldre. Boka kom også ut som hovedbok i Bokklubbens Barn og nådde mange barn i hele landet. Å være forelsket er en fin ting, men når alle erter og går imot at Maria og Magnus skal få være kjærester er det ikke særlig gøy for dem det gjelder. Da må kjærligheten være sterk! 
Maria blir enda litt eldre, og i Maria og Minotaurus (2001) er hun på ferie på Kreta. 
Anette Torjusen skriver bl.a. dette i Fredriksstad Blad under overskriften «Søskensjalusi og Minotaurus på solfylte Kreta»:
«"Maria og Minotaurus" er en lettlest bok med store bokstaver og illustrasjoner. Søskensjalusi, som er det underliggende i historien, er også noe barn lett kan identifisere seg med. Spennende blir det også at settingen er satt til Hellas med annerledes bokstaver (det greske alfabetet er oppført i boken), mytologi og blått hav. Boken framstår som informativ med mange spørsmål og svar. Hyggelig lesning for åtteåringer og eldre.»
Lydboka med sanger og musikk MARIA snart skolejente kom også ut i 2001.

I snublefart:
I 2003 kom I snublefart ut i les for meg-serien. Guri Fjeldberg skriver om boka slik i Bergens Tidende: «Hun kan ikke lese, hun kan ikke regne, hun kan ikke skrive og kan ikke tegne. Hun kan bare rape. Slik tenker Linn når guttene i klassen erter henne fordi hun er den eneste som ikke kan lese. Hjemme er det heller ikke så greit med to yngre søsken som krever mammas fulle oppmerksomhet mens pappa er i Colombia. Denne høytlesningsboken er ingen konsentrert problemfortelling. Den handler om Linn mer enn den handler om lesevansker. Vi får en svært realistisk og velskrevet innføring i hennes tanker og følelser, historien er sett gjennom hennes øyne. Iblant blir bekymringene hennes avløst av fantasifulle påfunn der hun forvandles til en vilter sjørøver i glad lek med sine småsøsken. Linn er en sammensatt jente, derfor er det lett å leve seg inn i henne med stor sympati. Også de voksne er svært nyansert framstilt. De er verken bare snille eller slemme og oppfører seg ofte på måter man kan undre seg over. Knudsen holder seg til samme delvis poetiske stil som i sine foregående bøker. Særlig demonstrere forfatteren at hun er helt på nivå med sitt publikum når hun setter sammen ord akkurat slik barn gjerne gjør: Bilen knasekjører på grusen og Linn lånetar et smykke hos lillebror.
På barnebokkritikk.no skriver Inger Østenstad om boka: Det er mye godt i denne fortellingen: Skildringen av relasjonene innen familien er fin og nyansert. At det å rape er Linns forsvar mot fortredelighetene, vil fryde tilhørerne. Det handler også om det viktige tema å mestre hverdagen selv om en ikke er verdensmester.»

Spindelvev:
I 2004 kom Spindelvev ut i Gyldendals 10-12-serie. Det er sankthans og Idunn er på hytta sammen med mormor. 
Morten Haugen skriver slik på Barnebokkritikk.no:
«Spindelvev er et poengtert kammerspill for fem. På én hytte Idunn og mormor, og på nabohytta Herman, storebroren Sebastian og faren Sigurd. Herman og Idunn er jevngamle og finner tonen da de møtes. Men Idunn nøler litt, for storebroren virker kjekkere. Så viser det seg at sjarmøren Sebastian har rusproblemer, og sliter med sorg over foreldrenes skilsmisse. Sorgen gjør ham aggressiv overfor broren, foreldrene og deres nye kjærester. Hvordan går det an å være så pen og så slem på samme tid? tenker Idunn.
Selv om femkantdramaet er hovedtema er det mer. Den første menstruasjonen, møtet med den fulle mannen sankthansaften, badedrakten som er blitt for liten over brystene er også deler av Idunns overgangsdager inn i pubertet.
Knudsen har gjort et klokt grep ved å la Idunns mormor og Hermans far innlede et forhold. På den måten blir forholdet nært og problematisk for guttene, mens Idunn vinner både fortrolighet til mormor og et rom for refleksjonen.

Maskespill:
Ungdomsromanen Maskespill kommer ut i 2005, og slik anmelder Morten Haugen boka i Adresseavisen 02.01. 2006: 
Dyktig forfatter om generasjoner med kvinneliv
Dette er en fortelling om tre generasjoner med kvinners ensomhet. Benedicte er 14 og bor med mor og storesøster i mormorhuset. Foreldrene er nyskilt, og faren er fraværende på flere måter. Benedicte overses av storesøsteren og manipuleres av ei "venninne". Moren er melankolsk over et havarert ekteskap og mormorens nylige død. Og etterhvert blir mor og Benedicte gjennom dagbokfunn kjent med mormors underlige, ensomme historie - og med morfars hemmelighet. Inn i dette kommer også Benedictes egen forelskelse. 
Det er blitt en interessant, sterk roman med en gjennomgående interesse for tall og tallkombinasjoners betydning. Mormors historie er den mest unike delen. Språket i boka er holdt i en poetisk tone som kan ergre noen, men som vil oppleves som en bonus for den rette leseren: "Å forelske seg skulle være som å åpne de doble stuedørene en tidlig morgen midt på sommeren." 
Dette er Lise Knudsens åttende bok for barn/ungdom. Steg for steg har hun blitt en forfatter å merke seg. Riktignok har hun noen omstendigheter mot seg, siden hun verken spiller rock, poserer med sverd eller har vært hos Skavlan, men hvis det er noen rettferdighet i verden så bør denne forfatteren finne fram til stadig flere lesere, og nomineres til Brage og andre priser.
 
Svarte vinger:
Ungdomsromanen Svarte vinger kom ut i 2007, og er en roman om talent og et skjørt og sammensatt kunstnersinn.
I Svarte vinger møter vi en ung kvinne med driv og kraft. Når Dea spiller, når det er på det aller beste, mister hun seg selv, og blir ett med musikken. Da er livet komplett. Men det er ikke mange som forstår denne hengivelsen. Og Dea kjemper. Hun vet hva hun vil, men er hun sterk nok til å stå imot all den snusfornuften hun er omringet av? Bare det å få øvd nok til den store konserten er en utfordring uten sidestykke. Makter hun å stå imot morens jernvilje, farens tafatthet og venninnens anklager? Og kan hun bære sine egne følelser? 
Lise Knudsen tegner et innsiktsfullt og vakkert portrett av Dea og viser hvor vanskelig det er å ha sterke evner og være annerledes. På et poetisk vis lar hun oss møte angsten og sensualiteten til den 19-årige Dea. 
Sagt om Svarte vinger:
«Lise Knudsen har begått en nydelig liten bok, "Svarte vinger" om nittenårige Dea, lynende intelligent, følsomt skolelys med hete musikerdrømmer.
I et sterkt, sensitivt språk skildrer hun et ungt menneske midt i en frigjøringsprosess fra mor og far og med en sult etter musikk like betvingende som behovet for mat og drikke.»
Berit Kobro, VG

Om Svarte vinger skriver Kristin Ørjaseter i 2007 på www.barnebokkritikk.no: 

(...) Svarte vinger er en sjelden roman. Den handler om angsten for å falle, som musiker og som menneske, men selv ligger den superstøtt i svevet fordi den er båret oppe av en gjennomført vilje og evne til å forene musikalske og litterære elementer. Det er blitt et svært vellykket møte mellom kunstarter.

Om Med plekter i lomma skriver Heidi Sævareid i 2008 på www.barnebokkritikk.no:

Røft og sårt om ”å finne seg sjæl”

Lise Knudsen + musikk = ungdomsroman! Forfatteren er både komponist og musiker, og har i de siste to bøkene plassert unge musikere i sentrum. (...) 

Med plekter i lomma har en ryddig komposisjon som samtidig fenger, ikke ulikt en god rockelåt – eller en Mozart-sonate. Knudsen, som nylig fikk ”Språklig samlings litteraturpris”, bruker et konsekvent og stilsikkert Drammensmål, og krydrer med poengterte, poetiske bilder. Handlingen er lett å følge, full av symboler og frempek.

Året etter, i 2009, kommer El Dorado ut. I Drammens Tidende skriver Camilla Sørbye:

Gull og grønne skoger

Godt grep. Forfatteren har et godt grep om innhold og spenningskurve. Boken har det som skal til av familiekompleksitet, gryende seksualitet og detektivarbeid for å skape spenning på flere plan. Flere temaer blir berørt, som svindel, svik, ærlighet, mot og drømmer.

I Laagendalsposten skriver Toril Mesna om Uten dekning i 2013:

 Ny og annerledes bok - Mangfoldige Lise

Fortellingen er satt opp med få linjer på hver side, språket er gjennomarbeidet og gjennomlyst av lyriske virkemidler, det er lag på lag med mening i hver eneste linje. Dramaturgien er meget stram, hver eneste replikk står og dirrer. Romanen Uten dekning bygger på skuespillet Etterskrift som var et av fem utvalgte skuespill til Dramatikkfestivalen 2013 i Oslo. Det kan forklare det gode grepet om replikkene. 

Lise Knudsen har mange priser og hun roses av kritikere. Hun er på mange måter det man kaller "forfatternes forfatter". I en tid da kriteriet på suksess er store stabler i bokhandlene, kan mye kvalitet drukne. Jeg anbefaler denne lille store romanen.

Og på bokbloggen Flukten fra virkeligheten skriver Mari i 2013:

 Bokanmeldelse: Uten dekning av Lise Knudsen

Kortromanen "Uten dekning" begynner allerede med bokomslaget. Det sorte hullet truer med å sluke alt og alle i umiddelbar nærhet. Akkurat slik kan man føle sorgen på kroppen.

Kjærligheten til de som står deg nær

Jeg begynner dette innlegget med noe litt personlig. Det føles så underlig å skrive om denne boken akkurat i dag, på en dag hvor jeg har vært med på å følge noens mor til sitt siste hvilested. I sin tale snakket presten om at kjærligheten er større enn alt, selv om mennesker blir borte gjør ikke kjærligheten det.

Dette fikk meg til å tenke på de aller siste sidene i denne stille, følsomme og rørende historien. Akkurat dette budskapet følte jeg passet godt i sammenheng med "Uten dekning"...

En gripende kortroman som jeg gjerne anbefaler videre til andre. Det er en roman som ikke egentlig kan stemples med en målgruppe, denne historien passer alle.

 Marianne Ingeborg Langøy, Averøy folkebibliotek, om Svartbergets hemmelighet 2016

Svartberget har sine egne hemmeligheter, Frida møter Lisbeth og Eivind og utforsker berget med dem. Hvorfor må noe være hemmelig og hvordan holder vi på disse? De nærmer seg hverandre og finner ut at alle har skjulte lag som det krever mot å vise frem.

Lise Knudsen har igjen skrevet en bok med et presist språk, den er lett å lese men slett ingen lettlest- bok, og vil være et godt tips for ungdommer som ikke ønsker en murstein.