Søk
Helge Ingstad vokste opp i Bergen og utdannet seg som jurist. Han hadde allerede opparbeidet seg en god sakførerpraksis da han brøt tvert med dette livet for å bli pelsjeger i Canada. Senere ble han sysselmann på Grønland, frem til øya ble tilkjent Danmark i 1933, og på Svalbard i to perioder. I løpet av disse årene foretok han også en ekspedisjon til Mexico, på jakt etter en myteomspunnet tapt apache-indianerstamme, og oppholdt seg blant eskimofolket Nunamiut i Alaska. Gjennom sine opphold på Grønland og Svalbard fattet Ingstad etter hvert stor interesse for vikingtidens dristige seilaser og pionérinnsats i fjerne arktiske strøk. Dette ble utgangspunktet for hans vitenskapelige arbeider på Grønland og Newfoundland på nordvest-kysten av Canada, der han sammen med sin kone, arkeologen Anne Stine Ingstad, gjorde oppsiktsvekkende funn - og til slutt kunne legge frem håndgripelige bevis på at hustuftene på Newfoundlands kyst var fra Leiv Eirikssons tid, ca 1000 år e.Kr. ?500 år før Columbus "oppdaget" Amerika.
Helge Ingstad var æresmedlem av Videnskabsakademiet, videre æresdoktor ved Universitetet i Oslo, ved Memorial University, St. Johns, Newfoundland og ved St. Olav?s College, Minnesota. Han var innehaver av Storkorset av St. Olavs orden, ridder av Vasaordenen og hadde Røde kors? hederstegn for sin innsats i Finnmark under krigen – for å nevne noe. L?Anse aux Meadows står på UNESCOS liste over verneverdige steder og Kongressen i USA anerkjente i sin tid 9. oktober som Leiv Eirikssons dag. Ingstad var i alle sine aktive år en feiret foredragsholder og har bl.a. gjestet The Royal Geographical Society i London og The Scott Polar Research Institute i Cambridge, foruten publikumsturnéer både i Norge og i utlandet – alltid til fulle hus.
Ingstad kombinerte vitenskapelige observasjoner med den gode fortelling – eller som Hamsun sa om ham: "De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten." Alle Ingstads bøker er preget av hans store respekt og ydmykhet overfor naturfolk og eventyrere som lever utenfor sivilisasjonen, og overfor våre forfedre, de utforskervillige vikingene. Helge Ingstad døde 29. mars 2001.
Verker i samling I-VIII
Bind 1: "Pelsjegerliv ? blant Nord-Canadas indianere" (1931): Om Ingstads 4-årige opphold som pelsjeger i arktiske Canada.
Bind 2: "Øst for den store bre" (1935): Om Helge Ingstads tid som sysselmann i Eirik Raudes land (Øst-Grønland) fra 1932?1933.
Bind 3: "Apache-indianerne – jakten på den tapte stamme" (1939): Om Ingstads ekspedisjon i Sierra Madre-fjellene i Mexico, i apache-indianernes fotspor.
Bind 4: "Klondyke-Bill" (1941) og "Siste båt" (1948): Førstnevnte er en livlig fortelling om pelsjegeren Klondyke-Bill og hans farefulle eventyr. "Siste båt" er et skuespill med handling fra gruvesamfunnet på Svalbard (oppført i 1946).
Bind 5: "Landet med de kalde kyster" (1948): Om Ingstads to opphold som sysselmann på Svalbard, i dette samfunnets pionertid.
Bind 6: "Nunamiut – blant Alaskas innlandseskimoer" (1951): Om Helge Ingstads overvintring blant de isolerte Nunamiut-eskimoene i det nordlige Alaska fra 1949?1950.
Bind 7: "Landet under Leidarstjernen – en ferd til Grønlands norrøne bygder" (1959): Om Helge og Anne Stine Ingstads arkeologiske studier på Grønland av de norrøne bygder som ble grunnlagt av Eirik Raude omkring år 1000, for siden å forsvinne under gåtefulle omstendigheter.
Bind 8: "Vesterveg til Vinland – oppdagelsen av norrøne boplasser i Nord-Amerika" (1965): Om Ingstads største vitenskapelige seier som vakte internasjonal oppsikt; utgravingen av de norrøne tufter på L?Anse aux Meadows ved nordspissen av Newfoundland, som underbygger teorien om det var Leiv Eiriksson som oppdaget Amerika.
Flere av disse titlene har tidligere kommet i opp til 8 utgaver foruten originalutgaven; i samlede verker, i reiseskildringssamlinger, som jubileumsutgaver, i Fakkel-serien m.m.
Flesteparten av bøkene har solgt i flere titusener. Særlig de sentrale reiseskildringene og de vitenskapelige verkene er oversatt til praktisk talt alle europeiske språk og dessuten utgitt i USA og Canada ? alltid til svært gode kritikker.