Søk
"Den store mannlige kjærlighetsromantikeren i norsk etterkrigslitteratur ved siden av Agnar Mykle".
Finn Bjørnseth (1924-73) debuterte med novellesamlingen Unge netter i 1951 og skrev i løpet av sin drøyt tjue-årige forfatterkarriere både dikt, noveller og romaner. I Øystein Rottems litteraturhistorie omtales han som "den store mannlige kjærlighetsromantikeren i norsk etterkrigslitteratur ved siden av Agnar Mykle".
En annen som satte Bjørnseth høyt, er Ketil Bjørnstad. "I de avgjørende ungdomsårene lyste Finn Bjørnseths forfatterskap med en sjelden styrke", har Bjørnstad uttalt. "Jeg møtte ham aldri, men jeg leste hans dikt, noveller og romaner med samme intensitet som jeg leste Bjørneboe."
I sentrum av alt Finn Bjørnseth fikk skrevet, står kjærlighetsopplevelsen. Det kan være den jordiske, fysiske kjærlighet, eller den metafysiske, kristne. I begge tilfelle er den sakral; kjønnsmøtet mellom to mennesker skildrer Bjørnseth ofte så åpent at noen av hans trosfeller nok kan bli sjokkert, men kjærlighetshandlingen er for Bjørnseth et mysterium, et offer. Hyppig bruker Bjørnseth mennesker i forhold folk flest fordømmer: den prostituerte og den tilfeldige kunden, den aldrende vanføre mannen og den unge piken, ektemannen som er sin fødende kone utro med en femtenåring, presten som begjærer piken han skal hjelpe på rett kjøl igjen. Utroskap, incest og prostitusjon er motiver som kommer igjen og igjen hos Bjørnseth, men det finnes ikke antydning til spekulasjon i hans bruk av dem; kjærlighetsmøtene er alltid rene hos Bjørnseth, alltid vakre – det er tabuforestillinger og sperringer mellom mennesker som gjør verden og livet skittent og vondt.
I 1960 ble Bjørnseth tildelt Gyldendals legat (nå Gyldendalprisen).
Utgivelser:
Gå til nettbokhandelen for en full oversikt over tilgjengelige utgivelser.